Slik har FFI testet de nye uniformene til Forsvaret
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! 9. februar ble de nye uniformene til Forsvaret lansert. Bak avgjørelsen ligger en rekke tester utført ved FFI.
Uniformene til norske soldater må tåle store variasjoner i vær og vind. En av de største utfordringene er såkalt våt kulde, temperaturer mellom 10 og 0 °C. Slike værforhold er vanlige i denne regionen og vil trolig øke i fremtiden som et resultat av global oppvarming.
– Hvis ytterbekledningen ikke beskytter godt nok mot slike forhold, vil kroppen avkjøles og alvorlig generell hypotermi kan raskt oppstå. Resultatet kan bli et betydelig antall soldater som er alvorlig nedkjølt, forklarer sjefsforsker Svein Martini. Han har hatt ansvar for testene.
Danmark, Finland, Sverige og Norge har liknende klima og dermed også liknende utfordringer knyttet til soldatenes bekledning. De har derfor samarbeidet i anskaffelsen av nye uniformer.
FFI har vært ansvarlig for en studie som har undersøkt hvordan de forskjellige klessystemene fra fire potensielle leverandører har fungert i regn ved lav temperatur.
Tester i klimakammer
Regn og lav temperatur burde ikke være så vanskelig å spore opp i dette landet, men ved FFI finnes det noe annet som kan gjøre resultatet fra vær-tester enda mer pålitelig.
Det finnes nemlig et sted på FFI der det kan regne innendørs. I klimakammeret kan forskerne regulere temperaturer og regnintensitet. Det gir dem full kontroll på alle de ulike faktorene som blant annet temperatur, vind, luftfuktighet og regnintensitet, samtidig som de kan måle flere ulike fysiologiske parametre.
I undersøkelsen av de nye potensielle uniformene gjennomførte forskerne rundt 25 tester i klimakammeret med fem frivillige soldater fra Hans Majestet Kongens Garde. Alle fikk teste uniformene fra de fire potensielle leverandørene, pluss en kontrolltest med den uniformen som brukes i dag. Uniformene ble vasket i henhold til Forsvarets prosedyrer før testene ble utført.
– I klimakammeret får vi god kontroll på de ytre parametrene og samtidig kan vi måle det vi faktisk trenger å finne ut av. Dermed blir det lettere å sammenligne de ulike leverandørene. Så har andre tatt seg av de praktiske testene ute i felt, men tilbakemeldingene har vært at det var nyttig med våre tester, sier Martini.
Flere faktorer
Testpersonene ble plassert på en tredemølle i klimakammeret. Forskerne kunne kontrollere både regnmengde, temperatur, vind og luftfuktighet under forsøkene. Forsøkene startet med en ti minutters hvileperiode før testpersonene gikk i jevnt tempo i 40 minutter for så å hvile i 20 minutter.
Gjennom ledningene som var koblet til testpersonene kunne forskerne måle hjertefrekvens, temperatur og relativ fuktighet på flere ulike måter, både direkte på testpersonens hud og mellom de forskjellige kleslagene.
– Uniformens regnbeskyttelsen er en viktig egenskap. Betydelige mengder fuktighet i bekledningen vil utgjøre en stor utfordring under militære operasjoner over tid, med en høy risiko for alvorlig hypotermi. Alvorlig hypotermi kan potensielt sette hele militære enheter ut av spill, forklarer Martini.
I tillegg ga testpersonene subjektive vurderinger av hvordan bekledningen kjentes fire ganger under hvert forsøk, samt en sluttvurdering. Uniformen skal nemlig ikke kun beskytte soldatene mot kulde og regn. Det er også viktig at bekledningen gir god bevegelsesfrihet og ikke er for tunge å ha på.
Alle de fire tilbydernes produkter ble målt på samme måte og sammenliknet med dagens soldatbekledning.
– Det har ikke vært FFIs oppdrag å anbefale en leverandør for de nye uniformene, men tilbakemeldingene fra Forsvaret er at våre forsøk var svært nyttige som grunnlag i anskaffelsesprosessen, avslutter Martini.
