Saniteten er dårlig forberedt på nye trusler
Hvor godt er den militære saniteten – og helsevesenet ellers – forberedt på de neste tiårenes trusler? «Ikke godt nok», sier forskerne ved FFI. Spesielt må noe gjøres med den teknologiske umodenheten.
FFI-prosjektet «Saniteten mot 2040» ser på hvordan sanitetens virksomhet kan tilpasses framtidas oppgaver.
– Prosjektet skal bidra til å gi et godt grunnlag for langtidsplanleggingen av saniteten i Forsvaret, sier sjefsforsker Thor Engøy ved FFIs avdeling Totalforsvar.
Forskerne har sett på en rekke sider ved saniteten. Den nylig framlagte rapporten i prosjektet presenterer for første gang en samlet analyse av dagens tilstand på sanitetsvirksomheten i Forsvaret.
FFI-prosjektet «Saniteten mot 2040» ser på hvordan sanitetens virksomhet kan tilpasses framtidas oppgaver.
– Prosjektet skal bidra til å gi et godt grunnlag for langtidsplanleggingen av saniteten i Forsvaret, sier sjefsforsker Thor Engøy ved FFIs avdeling Totalforsvar.
Forskerne har sett på en rekke sider ved saniteten. Den nylig framlagte rapporten i prosjektet presenterer for første gang en samlet analyse av dagens tilstand på sanitetsvirksomheten i Forsvaret.
Farene blir flere
Engøy peker på hvordan en rekke utviklingstrender vil gjøre omverdenen for saniteten og helsevesenet annerledes og mer sammensatt. Truslene favner flere sektorer.
Det blir økende bruk av ikke-militære virkemidler. Globalisering og gryende nasjonalisme preger nå internasjonal sikkerhetspolitikk. Desinformasjon og cyberangrep utfordrer framtidig utforming av nasjonal og internasjonal sikkerhetspolitikk. Samtidig har både demografi og klimaendringer en effekt.– Analysen vår peker på trusler som går over flere sektorer. Vi ser økende bruk av ikke-militære virkemidler og kortere varslingstider. Dette er forhold som hele Forsvaret må ta hensyn til, sier Engøy.
Ekstremvær og aldring har effekt
Forskerne sier at mer ekstremvær vil bety mye for matvareproduksjonen.
– Større endringer i matvaretilgangen, i tillegg til andre trusler, vil øke faren for større og mer ukontrollerte migrasjoner. Slike forhold kan føre til nye utfordringer for saniteten, mener FFI.
Thor Engøy sier at reduserte statsinntekter utfordrer finansieringen av helsetjenester.
– Det omfatter et økende antall eldre og syke. Norges befolkning vil ha moderat vekst, men arbeidsstyrken og antallet sysselsatte forventes å gå ned. Det øker forsørgerbyrden mot 2040, og kan redusere mulighetene for å rekruttere personell til saniteten.
Hverken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere volumene av pasienter ved nasjonale kriser og i krig.
Angst for teknologi
En iøynefallende side ved saniteten er etter forskernes mening noe som det også kan gjøres mye med:
– Det er den generelle teknologiske umodenheten. Vi ser symptomer på teknologiangst både på ledelsesnivå og i fagmiljøene. Det er en påtakelig mangel på strategi for en digital overgang, sier Engøy.
FFI-forskerne anbefaler å digitalisere både arbeidsprosesser og informasjonsdeling i langt større grad enn nå.
– Saniteten trenger å komme i gang med en slik strategi for digitalisering. Bare da vil den ha en reell mulighet for å ta i bruk ny teknologi fram mot 2040. Innføring av ny teknologi vil være et av de viktigste dyttene for å samordne sivile og militære helseressurser bedre, både på kort og lang sikt.
Strukturen er stivnet
– Hvor godt er saniteten forberedt på framtidige kriser?
– Slik vi ser det vil strukturen i saniteten i 2028 hovedsakelig bare ha litt bedre kapasitet enn saniteten hadde i 2005. Hverken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere volumene av pasienter ved nasjonale kriser og i krig, sier Engøy.
– Det er snakk om lange reaksjonstider og liten fleksibilitet. Planverk og konsepter er dårlig samordnet, og har ikke tatt utgangspunkt i estimater for potensielle antall pasienter. Det er for mange ordninger og mekanismer i totalforsvaret. Det gjør at strukturen framstår som vag og ad hoc-preget.
«Just in case» må komme
FFIs forskning sier at konsept og planer for sivil-militær helseinnsats hovedsakelig er basert på «just in time»-prinsippet.
– Dette fører til en organisering uten en planlagt og prioritert ressurstilgang. Prinsippet om «just in case» bør i større grad danne grunnlaget for beredskapsplanverket, slik at ressursene er planlagte, prioriterte og samordnet før krisen inntreffer, avslutter Thor Engøy.
Velkommen rapport
Brigader Petter Iversen er sjef for Forsvarets sanitet (FSAN).
– FFI-rapporten er et viktig grunnlag for både langtidsplanleggingen til saniteten og helsevesenet, sier han.
– Den gir i tillegg gode innspill til innsatsområder som krever økt oppmerksomhet på kortere og mildere sikt, for å bedre samfunnets motstandsdyktighet i fred, krise og krig.
Iversen er også fagmyndighet for saniteten i Forsvaret (SANiF), og han er forsvarssjefens sanitetsfaglige rådgiver.
– Min hovedmålsetting framover blir å videreutvikle Forsvarets evne til å sørge for "helse for stridsevne". Samvirket med sivilt helsevesen er avgjørende for å sikre dette. Denne rapporten er et steg i riktig retning, for å belyse delmål som må nås for å sikre en god sanitetstjeneste for Forsvaret i årene som kommer, sier han.