Norge og Tyskland samarbeider om å gjøre ubåter smartere

I fjor underskrev Norge og Tyskland to avtaler for å utvikle felles maritimt forsvarsmateriell. Nå tas samarbeidet et steg videre.

Denne uken signerte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en samarbeidsavtale med tyske BAAINBw (Federal Office of Bundeswehr Equipment, Information Technology and In-service Support), som har ansvar for en rekke tyske forskningsinstitutter, bl a WTD 71 (Bundeswehr Technical Center for Ships and Naval Weapons, Maritime Technology and Research).

Sammen skal partene drive forskning og utvikling av teknologi til ubåter, missiler og minemottiltak. Avtalen innebærer også testing og evaluering av teknologiske løsninger og utstyr, samt oppdatering og videreutvikling av løsningene så lenge systemene er i drift.

– Samarbeidsavtalen er en langsiktig og strategisk viktig avtale for FFI. Den vil gi store muligheter for et utvidet forskningssamarbeid mellom nasjonene, sier John-Mikal Størdal, administrerende direktør ved FFI.

Grunntanken er at vi ved å samarbeide kan utvikle bedre maritime forsvarsløsninger. Gjennom samarbeid unngår vi dessuten at samme forskningsarbeid gjøres to steder. Det vil gjøre prosjektene mer kostnadseffektive.

Bedre navigasjon under vann

Når det gjelder ubåtprogrammet skal partene blant annet samarbeide om Li-ionbatterier, som vurderes for de nye ubåtene. Aktuelle områder for samarbeid er sikkerhetstesting av battericeller, batteristyringssystemer og vurderinger av levetid for Li-ionbatterier.

De nye ubåtene skal ha luftuavhengig framdrift (Air Independent Propulsion) slik at de kan være neddykket over lengre tid enn dagens ubåter. Derfor er det også aktuelt å forske på undervanns terrengnavigasjon.

Lager prototype for operasjonsrom

Operasjonsrom og kampledelsessystem er et annet satsingsområde i avtalen.

FFI og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) samarbeider allerede om å finne løsninger for operasjonsrommet i de nye ubåtene.

– Det er mer fokus på human factors i dag enn da Ula-klassen ble designet. Interaksjonsdesign er et viktig fagområde for utvikling av det framtidige operasjonsrommet til 212CD, sier Arvid Melkevik, forskningsleder for FFIs ubåtprogram.

– Vi jobber spesielt med informasjonsflyt, arbeidsprosesser, automatisering, visualisering og brukergrensesnitt for systemene som opereres fra operasjonsrommet, forklarer Melkevik.

Et sentralt område er antall operatørkonsoller og hvordan disse skal plasseres. Bruk av andre og større skjermer i operasjonsrom i tillegg til operatørkonsollene kan bidra til bedre oversikt og situasjonsforståelse for skipssjef og operatører. det bidrar til at de tar gode taktiske valg under operasjoner.

– For en framtidig felles ubåtklasse er det viktig å finne gode løsninger som kombinerer det beste fra begge lands ubåttjeneste, samtidig som nye tanker innen human factors blir ivaretatt. Det er viktig at representanter fra begge lands ubåttjenester er med på å utforme systemene som skal brukes om bord i de nye ubåtene. Gjennom prosjektet skal FFI og KDA utvikle prototyper for testing. Til syvende og sist skal KDA levere systemer som skal brukes i operasjonsrommet på 212CD til verftet Thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), som skal bygge ubåtene.

Skal gjøre det tryggere å fjerne miner

Samarbeidsavtalen innebærer også forskning på og utvikling av systemer for minemottiltak(MCM).

Innen minemottiltak er FFI allerede kommet langt i å utvikle et ubemannet konsept. Her skal ubemannede overflatefartøy gjennomføre minesveip, mens autonome ubemannede ubåter skal både kartlegge havbunnen og finne sjøminer i utvalgte områder.

Ved behov vil ubemannede overflatefartøy uskadeliggjøre identifiserte miner med engangsvåpen. Hele minemottiltaksoperasjonen kontrolleres fra et bemannet fartøy utenfor faresonen. Teknologien som kreves i et slikt konsept videreutvikles i samarbeid med WTD 71.

For ytterligere opplysninger, kontakt Arvid Melkevik (Ubåt), eller Morten Nakjem (Minemottiltak),