Nå er Birkeland og Huygens i bane
Oppskytningen av de norsk-nederlandske tvillingsatellittene Huygens og Birkeland ble vellykket. Tirsdag 3. januar forlot de jorda. Nå følger de hverandre i hver sin polare bane, der de overvåker radarsignaler.
FFI-forskere og deres nederlandske kolleger fulgte spent med under oppskytningen fra Florida. De har samarbeidet tett om de to satellittene. Oppskytningen har vært utsatt flere ganger, i påvente av at alt det tekniske med SpaceX-raketten Falcon 9 fungerte som det skulle.
Oppskytningen skjedde fra Cape Canaveral Space Force Station i Florida i USA rett før klokken 16 norsk tid tirsdag.
Seniorforsker Reidar Lunde Lillestøl ved FFI var en av dem som fulgte nøye med fra Kjeller.
– Dette gikk over all forventning, så vi er naturligvis ganske lettet!
Svært presis lokalisering
Nanosatellittene – de er ikke større enn en liten koffert – er finansiert av de nederlandske og norske forsvarsdepartementene. De utgjør den mest synlige delen av prosjektet MilSpace2.
.png.jpg?quality=80)
Satellittene skal nå kunne oppdage, klassifisere og geolokalisere radarer av interesse svært nøyaktig. Det inkluderer navigasjonsradarer brukt på skip. Så sant radarene er i drift, vil MilSpace2-satellittene kunne oppdage dem fra sin polare bane, 55 mil over bakken. Med to separate observasjoner av samme objekt blir geolokasjonen mye mer presis enn med bare én satellitt.
Satellittene styres fra Norge. De får oppgaver av norske og nederlandske operatører.
Innkjøringsfase
Lillestøl forteller at de allerede få timer etter oppskytingen oppnådde kontakt med begge satellittene. Nå er de i en innkjøringsfase. En egen ”vakthundfunksjon” er i bruk.
– «Watch dogs» er tidsinnstilte funksjoner på satellittene som vil restarte systemene hvis ingenting skjer. For å få kjørt systemene vil vi derfor vekke disse når satellittene passerer.
Opptil 15 daglige observasjoner
Dette er første gang Norge og Nederland skyter opp en konstellasjon av satellitter som skal fly sammen. De to satellittene vil bli plassert i en polar «Low Earth Orbit (LEO)» med et høyde på 550 km. Avstanden mellom dem vil variere gjennom oppdraget.
Antennene kan dekke et hvilket som helst punkt på jordens overflate. Det kan skje minst fire ganger per dag. På høyere breddegrader kan de gjøre opptil 15 daglige observasjoner. Solcellepaneler gir de ti kilo tunge nanosatellittene nødvendig energi. Små «thrustere» skal sørge for å holde dem i posisjon.
Nederland og Norge er strategiske partnere innenfor Nato, og har begge høyteknologiske industrier. Dette førte til utvikling og lansering av mikrosatellitter. Med MilSpace2 demonstrerer landene nå sine forsknings- og utviklingskapasiteter på området. FFI, Kongsberg NanoAvionics og de nederlandske kunnskapsinstituttene NLR og TNO har vært sentrale.
Ærer forskere
Satellittene er oppkalt etter nederlandske Christiaan Huygens (født i 1629) og norske Kristian Birkeland (født 1867). Huygens var den nederlandske matematikeren og fysikeren som oppdaget månen Titan og Oriontåken. Fysikkprofessor Birkeland gjorde blant annet banebrytende forskning av nordlyset.