Lanserer ny karttjeneste for dumpet ammunisjon

Forsvaret dumpet ammunisjon i havet og i innsjøer helt fram til slutten av 1960-tallet. Det er registrert 38 dumpefelt, hvorav de fleste inneholder eksplosiver. Men det er aldri gjort noen systematisk kartlegging. Funn de siste tiårene viser at det er dumpet betydelige mengder også i områder som ikke er merket av på noe kart.

– Tanken var nok at dumping i havet var den billigste og beste måten å bli kvitt problemet. En tenkte at havet ville tære på og uskadeliggjøre ammunisjonen. I dag vet vi bedre, sier Voie.

Også på land kan det finnes ammunisjon, for eksempel udetonerte granater fra kamphandlinger.

Gammelt, men ikke ufarlig

Selv om det du finner kan se rustent og ufarlig ut, vil eksplosivene mest sannsynlig være intakte, og kan eksplodere ved berøring. Noen typer eksplosiver var tilsatt stabilisatorer som er blitt borte med årene, slik at de nå er blitt mer ustabile.

Andre typer eksplosiver kan ha blitt mer følsomme fordi de har kommer i kontakt med metall fra den rustne bøssingen (hylsteret rundt). Eksplosiver som hentes opp av vann kan dessuten detonere som en følge av at de tørker opp.

Senest i mars fikk et skoleskip en bombekastergranat i trålen, slik at hele skipet måtte evakueres.

Bortsett fra det åpenbare, at ammunisjonen kan eksplodere og skade folk, kan dumpet ammunisjon også være et forurensingsproblem fordi giftstoffer lekker ut til omgivelsene, sier Voie.

Leter etter historieinteresserte

Forskerne er spesielt interessert i å komme i kontakt med lokale historielag eller forsvarshistoriske foreninger som kan sitte på nyttig informasjon.

Det er allerede gjort et omfattende arbeid med å hente opplysninger fra arkiver i inn- og utland, og snakke med øyenvitner for å registrere dumpet ammunisjon i kartsystemet.

At informasjonen samles i et kartsystem betyr ikke at hvem som helst kan gå inn og hente ut opplysninger om hvor det ligger dumpet ammunisjon. Datagrunnlaget er gradert. Appen vil vise hvor mange registreringer som er gjort i ulike kommuner, men ikke nøyaktig hvor dumpingplassene ligger. Det er det bare FFI som kan se. 

– Etter hvert som vi får inn mer og mer informasjon om krigsrester og dumpet ammunisjon, vil vi få et stadig bedre verktøy, sier Voie.

– Kunnskapen er blant annet nyttig når det skal graves eller bygges i et område, for å unngå ulykker.

Skal finne ut hvor det haster mest å rydde

Kartleggingen er bare et første steg på veien, mener Voie.

I tillegg til å samle og systematisere informasjon, skal forskerne ta prøver i enkelte dumpingområder for å se om dyrelivet har skadelige nivåer av giftstoffer fra ammunisjon.

Samtidig som de kartlegger, bruker forskerne et verktøy FFI har utviklet for å vurdere risikoen rundt hvert funnsted. Slik kan de gi en anbefaling om hvilke tiltak som bør gjennomføres.

Enkelt fortalt er det tre alternativer:

• opprydding ved at eksplosivene sprenges eller fjernes
• miljøtiltak for å begrense forurensing
• å sette opp sikkerhetssoner rundt dumpeplassen for å hindre ulykker

– I dag er det ingen som har ansvar for å rydde opp i dumpet ammunisjon. Forsvaret rydder når publikum melder fra om funn og politiet ber om bistand. Men vi kan ikke sitte stille og vente til publikum bokstavelig talt snubler over ammunisjonen, mener Voie.

– Kartleggingen og risikovurderingen gir oss mulighet til å være i forkant. Da kan det ryddes opp i dumpeplassene etter en prioritert liste, i stedet for å rykke ut der det dukker opp i dagen. Men det krever naturlig nok nye bevilgninger.

Fant 250 kilo tunge udetonerte bomber

Når politiet får inn meldinger om gammel ammunisjon og ber Forsvaret om hjelp, er det hos Orlogskaptein Wiggo Korsvik eller vaktsjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) telefonen ringer.

I 2017 fikk de 397 henvendelser. Blant annet måtte Forsvaret rykke ut ved fire ulike tilfeller da det ble funnet gamle bomber under gravearbeid ved et oljeraffineri på Vallø ved Tønsberg.

I tillegg til akutte oppdrag der gammel ammunisjon dukker opp, gjennomfører Forsvaret planlagt opprydding, blant annet av gamle sjøminer i Oslofjorden. Her ligger det fortsatt nærmere 2 000 bunnminer fra 2. verdenskrig. Av disse har vi fortsatt bare funnet 250, og kun 100 er fjernet.

Korsvik er spent på om kartleggingen vil avsløre nye dumpingplasser.

– Det vil i så fall føre til et ytterligere press på Forsvaret for å rydde opp, sier han.

I dag er det bare Forsvaret som kan håndtere gammel militær ammunisjon med eksplosivt innhold som blir funnet i Norge. I enkelte europeiske land er det åpnet for at sivile aktører kan få jobben med å rydde opp.

– Skal det samme skje i Norge må det en lovendring til, og de ansvarlige må få god nok opplæring, sier Korsvik. Han tror en slik løsning ligger et stykke fram i tid.

– Men kartleggingen som nå er satt i gang vil gi et godt utgangspunkt for å vurdere hvor det bør ryddes opp først.