Hvor ble det av de norske fredsbevarende styrkene?
Siden 2000 har Norge prioritert ned FNs fredsbevarende styrker til fordel for Nato-ledede operasjoner. Det kan endre seg når Norge nå skal forsøke å få plass i FNs sikkerhetsråd, mener FFI-forsker Gustavsen.
Sammen med Andreas Forø Tollefsen fra Prio har Elin Marthinussen Gustavsen laget et notat der FNs fredsbevarende styrker og Norges rolle i disse styrkene analyseres.
Siden starten i 1947 har FN etablert 71 ulike fredsbevarende operasjoner. Frem til nylig har det vært lite kunnskap og forskning på effekten av disse operasjoner.
– Ferske studier viser at FNs fredsbevarende styrker har en positiv effekt. De reduserer konfliktnivået og gjør at freden varer lenger etter en konflikt, sier Gustavsen. Tendensen er klarest der de mest tallrike styrkene er utplassert.
Å ha fredsbevarende styrker i et område har også positiv effekt på folkehelsa, sier Gustavsen.
Store norske kutt
Antallet fredsbevarende soldater i verden er nesten tidoblet siden 1990-tallet. I 2015 var 107.000 personer utplassert i fredens tjeneste gjennom FN. I samme periode er det norske bidraget redusert fra ca. 1 500 til 69 personer (2017).
– De norske FN-bidragene er i dag først og fremst nisjebidrag med for eksempel spesialister innen logistikk og teknologi, forklarer Gustavsen.
– Å prioritere Nato-operasjoner er helt i tråd med de strategiske prioriteringene i Forsvarets langtidsplan. Samtidig vet vi at Norge har ambisjoner om en plass i FNs sikkerhetsråd. Det kan øke både eksterne forventninger og Norges egen motivasjon til å øke bidragene til FNs fredsbevarende styrker.