Forsvarssektorens innovasjonsmodell må videreutvikles
Morgendagens forsvarsteknologi må utvikles raskere, billigere og mer effektivt. Det krever endringer i den veletablerte trekantmodellen.
Det høres ut som en veps er kommet inn. I salen i NHO-huset i Oslo snur seminardeltakerne på hodet. De prøver å finne ut hvor lyden kommer fra. Så får de øye på den. En liten svart drone flyr hit og dit over dem, tilsynelatende på egen hånd.
Det er en Black Hornet 3. Den er dagens utgave av et rekognoseringssystem som et sju mennesker stort oppstartselskap i Asker begynte å utvikle for ti år siden. I dag er dronen blitt et uvurderlig hjelpemiddel i mange lands forsvar.
Trekantmodellen er en norsk suksess
Den norske trekantmodellen har vært en suksess. I tiden etter andre verdenskrig har Norge plassert seg i toppsjiktet med en rekke høyteknologiske forsvarsprodukter. Gjennom det tette samarbeidet mellom Forsvaret, forsvarsindustrien og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har det oppstått en lang skryteliste.
Onsdag 24. oktober ble FFI-rapporten «Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell – Trekantmodellen versjon 2.0» presentert. I salen satt representanter for Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsdepartementet, industrien og FFI.
Trekantmodellens versjon 1.0 er det samarbeidet som oppsto etter krigen, karakterisert av blant annet brukerdrevet innovasjon, langsiktig prioritering og forutsigbar finansiering. Dette har skapt kompetente og kreative teknologimiljøer som har samarbeidet tett. I sin tur har det gitt Norge og verden produkter som sjømålsmissilet NSM, det bakkebaserte luftvernsystemet NASAMS og verdens mest avanserte autonome undervannsfarkost, Hugin.
Forsvarssektoren har ikke råd til å sitte på gjerdet
Rapportens hovedbudskap er at det er liten grunn til å hvile på disse laurbærene. Droner kjøpt i butikken er eksempel på kommersiell teknologi som allerede utnyttes av terrorister. Trusselen som Forsvaret står overfor krever derfor teknologi som må kunne utvikles raskere, billigere og mer effektivt.
Svaret på de nye utfordringene er en fornyet trekantmodell.
Framover må aktørene i trekantmodellen kunne utnytte teknologien som allerede finnes i markedet, eksperimentere mer og la brukerne få ta del i innovasjonen. Tankegangen forutsetter åpen arkitektur og modulbaserte systemer. Proprietære løsninger – altså teknologi der produsenten har monopol på både utstyret, oppgraderingen og reservedelene – er i ferd med å gå ut på dato. Det blir for kostbart og ineffektivt.
Upopulære, men nødvendige endringer
– Introduksjon av ny teknologi medfører enten skrittvis eller grunnleggende endring, sa FFIs administrerende direktør John-Mikal Størdal. Det er stor forskjell på hva dette krever av organisasjonen rundt. Han trakk fram noen eksempler:
– At du bytter mobiltelefon eller at Hæren skifter geværtype, er eksempler på skrittvis endring. Her er produktene bedre, men premissene de samme. Slik utvikling skaper ingen motstand og er enkel for en organisasjon å ta imot.
– Introduksjon av langtrekkende presisjonsstyrte våpen er et eksempel på teknologi som medførte grunnleggende endring, og hvor nedleggelsen av norske kystfort etter hvert ble en av konsekvensene. Slike grunnleggende endringer er krevende for en organisasjon. Overgangen fra F16 til F35 med Joint Strike Missile (JSM), er et annet eksempel på grunnleggende endring.
Forskningsleder Torgeir Mørkved fra FFI pekte på at måten de tre partene i trekantmodellen har samarbeidet i nærmere 30 år inneholder en faktor som det er viktig å ta vare på også i 2.0-versjonen: tillit.
– Tilliten mellom partene er nøkkelen til det konkurransefortrinnet Norge har.
Regjeringen ser muligheter
Statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet ønsket FFI-rapporten velkommen.
– Forsvarsindustrien og kompetansen i den er en viktig del av nasjonens beredskap. Vi kan ikke dekke alle sider av Forsvarets materiellbehov selv, så vi har valgt noen områder der beredskapsmessige hensyn gjør det nødvendig med nasjonal kompetanse og industri, sa hun.
– Det er viktig at vi nå tar i bruk versjon 2.0 av trekantsamarbeidet, selv om modellen er ganske vellykket allerede. Det er viktig å ikke bli for selvtilfreds i en verden med akselererende endring, presiserte Skogen.
Situasjonen endrer seg fort
Torbjørn Svensgård tok også opp Skogens poeng om hurtig endring. Han er administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) i NHO.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen og den globale økonomiske balansen er i rask endring, sa han.
– Aktører som tidligere ikke var teknologisk på nivå med Vesten haler raskt innpå, påpekte Svensgård.
Han mener vi vil se helt nye anvendelser av teknologi, hos aktører som har verdier og ambisjoner som ikke er sammenfallende med våre, og som kan bli en del av Forsvarets trussel. Dette kommer til å påvirke kravene til materiell og systemer. Av innlederne på seminaret var han den som kanskje snakket aller tydeligst om hvilke utfordringer som venter:
– Dersom de tradisjonelle modellene for utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell føres videre uten endring, er risikoen stor for at Forsvaret i fremtiden kan få materiell og systemer som både er teknologisk utdatert og irrelevant ut fra trusselbildet.
Ti land har allerede kjøpt
Petter Muren sitter midt i salen. Han løfter hånden. Hornet-dronen som har summet rundt i rommet lander mykt mellom fingrene hans. Dronen er del av det som kalles «personlig rekognoseringssystem» (PRS). «Soldatens flygende kikkert» er en mer presis beskrivelse.
De som sitter rundt Muren, skjønner at det er han som har styrt den hele tida. Han er nestkommanderende ved Flir Unmanned Aerial Systems på Hvalstad i Asker. Han har hatt det morsomt med å fly den rundt, mens sjefen Gudmund Kjærheim har fortalt at ti land allerede har kjøpt denne siste versjonen. Det kom fram i seminaret at viktige beslutningstakere i Forsvaret ikke har fått med seg at den nye versjonen eksisterer.
Dette kan tolkes som et signal om hvor viktig innholdet i rapporten faktisk er. Trekantmodellen versjon 2.0 handler om å handle enda raskere enn før.