FFIs kunnskapsoppsummering til Totalberedskapskommisjonen
FFI-forskere har gjort en grundig vurdering av hvordan det står til med dagens totalforsvar og kommer med flere råd og anbefalinger.
Den 5. juni legger Totalberedskapskommisjonen frem sitt arbeid. Som et vedlegg til deres rapport ligger kunnskapsoppsummeringen FFI har gjort av vår forskning på dagens ordninger og mekanismer for sivilt-militært samarbeid ved krise og væpnet konflikt, innenfor rammen av totalforsvaret. Kunnskapsoppsummeringen av en bestilling fra Totalberedskapskommisjonen til FFI.
– Formålet med kunnskapsoppsummeringen var å gi en vurdering av vesentlige styrker og svakheter ved dagens ordninger og mekanismer som et forskningsbasert startpunkt for kommisjonens vurderinger, forteller Stig Rune Sellevåg, forskningsleder ved FFIs avdeling Totalforsvar og hovedforfatter av FFIs bidrag.
Behov for utvikling
I rapporten gir FFI en rekke råd og vurderinger til Totalberedskapskommisjonen. Det er særlig tre forhold som er grunnleggende for et godt totalforsvar: god motstandsdyktighet i samfunnet, tverrsektoriell situasjonsforståelse og vilje og evne til gjensidig støtte og samarbeid.
Bidragsyterne trekker også frem klimaendringer, teknologisk utvikling og fremtidig konfliktutvikling som viktige endringsdrivere som påvirker samfunnssikkerheten frem mot 2030.
– Totalforsvaret må utvikle seg i takt med de ventende utfordringene og samfunnsutviklingen. Dette betyr at totalforsvarsarbeidet må være kontinuerlig, kunnskapsbasert og skue fremover. Samtidig må en ta høyde for usikkerheten i forventet fremtidig utvikling, forklarer Sellevåg.
Må styrke det langsiktige arbeidet
Forskerne rådet kommisjonen til at samfunnssikkerhetsarbeidet fortsatt bør bygge på ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprinsippene, men understreker samtidig at det er behov for å styrke det langsiktige og vedvarende totalforsvars-, sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
– FFIs kunnskapsoppsummering viser at dette er mangelfullt i dag, forklarer Sellevåg.
Videre peker forskerne på behovet for at denne videreutviklingen av totalforsvaret må ha en strategisk retning som bør skje gjennom langtidsplanprosesser som sikrer en helhetlig samfunnstilnærming som er føre var.
Totalberedskapskommisjonen ble også rådet til å se nærmere på hvordan et helhetlig forsvars- og sikkerhetskonsept kan utvikles for å styrke norsk evne til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler.
– Konseptet bør inkludere et moderne psykologisk forsvar, for å opprettholde forsvarsvilje og motstandsdyktighet mot påvirkning, sier Sellevåg.
Samfunnets motstandsdyktighet må styrkes
I rapporten peker forskerne på at det særlig er behov for å styrke motstandsdyktigheten innen fire områder: sivile beskyttelsestiltak, sivil-militær helseberedskap, energisikkerhet og digital sikkerhet.
– Dette krever videreutvikling av kunnskap om sårbarheter og avhengigheter til kritiske samfunnsfunksjoner, og til grunnleggende nasjonale funksjoner, forteller Sellevåg og fortsetter,
– FFI har også gitt råd til Totalberedskapskommisjonen om å se nærmere på øvelser og erfaringslæring. Øvelser bidrar til at totalforsvarsaktørene vedlikeholder og videreutvikler kunnskap om hverandre. Det er også behov for å øve på CBRNE, masseskadehendelser og evakuering. Totalforsvaret må også stresstestes, for å vurdere hvor motstandsdyktig totalforsvaret faktisk er i ulike scenarioer. Denne kunnskapen er mangelfull i dag, forteller Sellevåg.
Bredt spekter av tema
Oppdraget fra Totalberedskapskommisjonen var veldig bredt, forteller Sellevåg. I bestillingen ønsket kommisjonen at FFI skulle inkludere en rekke tema, fra oversikt over sentrale relevante kapasiteter i forsvarssektoren, avhengigheter til sivile aktører, «flaskehalser i beredskapen, utfordringer knyttet til samfunnets evne til å forebygge, avdekke og motvirke sammensatte truser og CBRNE-hendelser, utfordringer knuttet til digital sikkerhet og sivile beskyttelsestiltak, samt gjøre en vurdering av styrker og svakheter i hvordan viktige beredskapskapasiteter på sivil og militær side samlet utnyttes for å sikre sivile myndigheters ivaretakelse av samfunns- og statssikkerheten i hele krisespekteret.
– Denne kunnskapsoppsummeringen er et produkt av bidrag fra svært mange forskningsmiljøer ved FFI. Vi har mange forskere som jobber med problemstillinger som er relevante for totalforsvaret. Det understrekes virkelig i det bidraget vi har levert her. Fortsatt styrking av kunnskapsberedskapen er nødvendig for at samfunnet skal kunne løse fremtidens sikkerhetsutfordringer, avslutter Sellevåg.