Fant koronavirus i lufta fire meter fra syke personer

Overrasket forskerne

De mest oppsiktsvekkende resultatene fra NorCoV2 kom da forskerne samlet inn luftprøver fra rom der det oppholdt seg covid-syke personer med milde symptomer.

– Forskning viser at smitte via kontakt med gjenstander trolig er et relativt lite problem. De fleste blir smittet via luftpartikler fordi de er nær en som er blitt smittet, sier Gohli.

Fjorten personer deltok i forsøket. Luftprøvene ble samlet inn en, to og fire meter fra personene. Lufthøsteren fire meter unna samlet materiale under hele test-sesjonen. I en av de tre test-sesjonene – hvor åtte mennesker ble testet – ble virus fanget opp i lufthøsteren som sto fire meter unna.

At virus ble funnet fire meter unna syke personer, betyr ikke nødvendigvis at vi må endre grensene for hva som er trygg avstand, understreker Gohli.

– Vi kan ikke si om virus som transporteres over en slik avstand i luft er smittsomt – altså om viruset er virksomt og om det er nok av det til å smitte. Men våre resultater viser at flere undersøkelser er nødvendig for å finne ut hva som egentlig er spredningsavstand for dette viruset, sier Gohli. 

Forskerne har også samlet inn luftprøver fra rom der syke pasienter ble behandlet med forstøverapparat. Et forstøverapparat omdanner innhalasjonsvesker til medisindamp som pasienten kan puste inn.

Hos to av tretten pasienter ble det påvist virus i luften, og for begge disse observerte man at mengden små luftpartikler og virus i luften ved sengen økte da pasienten ble gitt forstøverbehandling. Funnen kan få betydning for hvordan vi beskytter helsepersonell i slike situasjoner.

Fant virus på T-banen

I tillegg til å teste i sykehus, har forskerne besøkt steder der mange folk ferdes – nærmere bestemt Oslo lufthavn Gardermoen og T-banesystemet i Oslo. I løpet av 2020 samlet forskerne til sammen 434 overflateprøver og 135 luftprøver her. 

– For å kontrollere denne og fremtidige pandemier må vi vite mer om hvordan sykdomsfremkallende organismer (patogener) sprer seg i befolkningen, forklarer Gohli. 

– En måte å begrense spredning er å redusere hvor mye virus du blir eksponert for. Men for å finne gode tiltak må vi vite mer om hvilken risiko det er for å bli eksponert i ulike miljøer og situasjoner.

Resultatene bærer nok preg av et nedstengt samfunn og relativt lave smittetall. Kun 15 av overflateprøvene inneholdt virus. Samtlige av disse ble hentet på Jernbanetorget eller inne i T-banevogner før de skulle vaskes. Det ble påvist virus på benk, heisknapp og trappetrinn inne på stasjonen, og på gulv og seter inne i vognene. Ingen av luftprøvene inneholdt spor av virus.

At det ikke ble funnet virus på Gardemoen betyr ikke at ferdsel på flyplasser ikke utgjør en smitterisiko. 

– Det er store arealer, avstander og luftrom inne på flyplassen, og det var få mennesker der da vi testet, påpeker Gohli.

I løpet av året vil forskerne publisere fagartikler om funnene fra NorCoV2. FFI vurderer å dra tilbake til Gardermoen i vinter for å samle inn nye prøver fra luft og overflater og sammenligne disse med tidligere prøver.

Vil styrke beredskapen

I tillegg til å kartlegge mengden virus i ulike miljøer, har forskerne hatt som mål å finne styrker og svakheter ved nåværende metoder for å detektere patogener i luften og på overflater. 

En av konklusjonene fra prosjektet er at luftprøver kan påvise virus i luften rundt syke individer, men at overflateprøver trolig er mer egnet for overvåkning i offentlige rom. 

Gohli understreker at prosjektet har langsiktig nytteverdi som strekker seg ut over selve Korona-pandemien.

– Når vi tester og validerer metoder for å overvåke biologiske trusselstoffer vil det ha en langsiktig nytte for fremtidig beredskap. Det store spørsmålet er om vi kan finne gode målemetoder som avslører et pågående smitteutbrudd på et tidlig stadium.