Ukraina etter seieren

Det er selvfølgelig for tidlig å utrope Ukraina til vinner av denne krigen. Likevel har de ukrainske styrkene hatt nok fremgang til at seier begynner å fremstå som en helt reell mulighet.

Uansett hvordan en slik seier vil se ut, så må Europa forberede seg på å samhandle med et annet Ukraina etter krigen enn det som eksisterte før.

Støtte til vestintegrering

For det første vil det nye Ukraina ikke være internt splittet i synet på sin fremtid. Det har Russlands president Vladimir Putins brutale krigføring sørget for.

Meningsmålinger viser at skillene mellom russiskspråklige og ukrainskspråklige, og mellom øst og sør mot sentral og vest, er i ferd med å bli borte. Disse skillene har vært en realitet siden landet ble uavhengig i 1991, men deres betydning har samtidig ofte vært overdrevet. Putins maktbruk siden 2014 er nå i ferd med å viske mange av dem helt ut.

Det første klare beviset fikk vi da Volodymyr Zelenskyj ble valgt til president i 2019. For første gang stemte ukrainerne på samme president uavhengig av språk og regional tilhørighet. Zelenskyj fikk flertall i alle landets fylker bortsett fra ett.

Den russiske invasjonen i februar i år ser ut til å fullføre samlingsprosessen. Meningsmålinger viser at 86 prosent av ukrainerne nå ønsker medlemskap i EU og 83 prosent i Nato.

Det viktigste er imidlertid at de regionale uenighetene når det gjelder disse spørsmålene, er mye mindre enn før. Støtten til vestintegrering er riktig nok fortsatt størst i Vest- og Sentral-Ukraina, men nå ønsker også 84 prosent av befolkningen i sør og 79 prosent i øst EU-medlemskap og 81 prosent i sør og 69 prosent i øst Nato-medlemskap.

I tillegg viser en meningsmåling at det i dag faktisk er blant de eldste at støtten til vestintegrering er størst. Dette er nytt. Det vitner om at Putins krigføring er i ferd med å utslette de siste restene av Sovjet-nostalgi.

Disse meningsmålingene var riktig nok ikke mulig å gjennomføre på Krym og i de andre områdene som siden 2014 har vært utenfor Kyivs kontroll, men de inneholdt ellers nok respondenter for Sør- og Øst-Ukraina til å gi et rimelig representativt bilde.

Forenet i sin vilje til å forsvare landet

For det andre er det ukrainske samfunnet i dag forent i sin vilje til å forsvare landet og demokratiske verdier.

Allerede rett etter invasjonen sa 80 prosent at de personlig var villige til å ta til våpen for å forsvare Ukrainas territorielle integritet. For ti år siden var dette tallet bare 40 prosent. Ukrainerne var på det tidspunktet den befolkningen fra det gamle Sovjetunionen som var minst villig til å forsvare sitt land. Her er rett nok de regionale forskjellene større, men også i øst var det 59 prosent som uttrykte slik vilje

I tillegg svarte hele 95 prosent av de spurte at det var viktig for dem at Ukraina forble et fullt ut fungerende demokrati. Det var opp fra 76 prosent før invasjonen. Denne demokratistøtten var mer eller mindre lik over hele Ukraina.

Samlet vil disse funnene si at det ukrainske samfunnet etter en eventuell seier vil være forenet i sin vilje til å forsvare landet, integrere landet vestover og bevare en demokratisk samfunnsmodell. Ukraina er nå hverken et splittet land eller et land i tvil.

Mer toneangivende internasjonal aktør

For det tredje vil Ukraina etter en slik seier antagelig bli en mer toneangivende internasjonal aktør enn de var før.

Selv om seier ikke er mulig uten vestlig hjelp, så vil ukrainerne til en viss grad med rette kunne si at de ikke bare sloss for seg selv, men også for Europa og for demokratiet. De vil ha gode argumenter for å kreve både sikkerhetsgarantier og en hånd på rattet i en mer eller mindre felles Russland-politikk.

Får de ikke Nato-medlemskap, vil de trenge videre militær hjelp. De må bli så sterke at Russland ikke faller for fristelsen til å angripe på nytt.

Zelenskyj har snakket om at hvis landet ikke slippes inn i Nato, må det militært sett bli et «stort Israel». Politisk vil de antagelig som et minimum kreve krigsskadeerstatninger, retur av ukrainske borgere som er blitt tvangsforflyttet til Russland og en internasjonal rettsprosess mot dem som var ansvarlige for å starte krigen.

Slike krav vil i stor grad møte sympati blant Ukrainas vestlige partnere, men det er likevel rimelig å anta at den som er blitt utsatt for grusomme krigshandlinger, vil argumentere for en hardere linje overfor taperen av krigen enn den som ikke er det.

Eventuelle uenigheter her kan det allerede nå være nyttig å begynne å diskutere både innad blant Ukrainas partnere og med ukrainerne.

Gjenoppbygging og kamp mot korrupsjon

For det fjerde vil aldri det som eventuelt måtte komme av krigsskadeerstatninger fra Russland, være nok til å gjenoppbygge Ukraina. Massive vestlige pengeoverføringer vil være nødvendige.

Nå er det antagelig grunn til en viss optimisme angående giverviljen her, men det vil også være maktpåliggende at pengene brukes på en fornuftig måte.

Ifølge Transparency International møtte Ukraina denne krigen som Europas nest mest korrupte land etter Russland. Det kan være at patriotismen bygget opp gjennom krigen vil bøte noe på dette, men erfaringer fra andre land tyder på at lite kan erstatte en fungerende rettsstat og solide institusjoner i kampen mot korrupsjon.

Problemet er at det antagelig ikke vil være tid til å få disse på plass før pengene må komme. Deler av landet er i ruiner og kan ikke vente. Gjenoppbygging og kamp mot korrupsjon må derfor til dels foregå samtidig. Det kan fort føre til gnisninger.

Hvordan freden skal håndteres

En ukrainsk seier vil være et stort bidrag både til europeisk sikkerhet og til demokratiets stilling i verden. Det vil videre være en seier som det ukrainske folket kan ta hoveddelen av æren for.

Samtidig vil håndteringen av den etterfølgende freden ikke bare bli enkel.

Ukrainerne vil i samarbeid med sine vestlige partnere ha seiret. Det behøver ikke å bety at alle i etterkant vil være like enige om hvordan freden skal håndteres. Her er det behov for at diskusjoner og planlegging starter allerede nå.

Denne krigen kan godt vare lenge ennå, men den kan også være over en gang til neste år. Da gjelder det å være forberedt.