Tillit og uavhengighet er avgjørende for FFI

Frihet, kvalitet, ansvar og åpenhet i oppdragsforskningen diskuteres stadig i ulike sektorer. Det er svært bra.

Svein Erlend Martinussen tar opp viktige problemstillinger i sitt innlegg «Press skaper forskningsetisk dilemma» i DN fredag 22. februar. Frihet, kvalitet, ansvar og åpenhet i oppdragsforskningen diskuteres stadig i ulike sektorer. Det er svært bra. Diskusjonen er spesielt viktig for anvendt forskning innenfor områder med sterke politiske interesser, næringsinteresser eller andre særinteresser – gjerne alle tre på en gang.

Som et statlig institutt for anvendt og oppdragsfinansiert forskning og utvikling med vekt på teknologi, er forskningsetiske spørsmål noe vi ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) må være oss særlig bevisst. Uten høy kvalitet og integritet overlever ikke FFI som oppdragsfinansiert institutt over tid. Generelt opplever jeg god rolleforståelse mellom de ulike styringsnivåene våre.

FFI har stor betydning for Norges sikkerhet i en stadig mer teknologisk avansert og sikkerhetspolitisk uforutsigbar verden, og ingen skal være i tvil om at FFIs forskning er faglig fundert og uavhengig av særinteresser i samfunnet generelt og i forsvarssektoren spesielt.

Vi legger vekt på gode, sterke og sunne relasjoner til oppdragsgivere og andre interessenter, men vi legger samtidig vekt på at disse relasjonene skal utvikles på grunnlag av tydelige prinsipper som sikrer FFIs uavhengighet og troverdighet. For eksempel skal FFI, uavhengig av finansiering, ha det avgjørende ordet i faglig opplegg og metode for å løse forskningsoppdrag.

Instituttet har klare retningslinjer for etikk og integritet.

Når disse i sin tid ble tatt frem, fikk vi mange nyttige innspill fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Retningslinjene er åpent tilgjengelig på nettsidene våre sammen med et dilemmatreningshefte.

I dilemmatreningsheftet er problemstillingen som Martinussen tar opp anerkjent, grundig belyst og diskutert. Formålet med dilemmatrening er blant annet å styrke bevisstheten om at vi skal si nei til oppdrag dersom de ikke lar seg gjennomføre i pakt med våre etiske retningslinjer.

Til tross for økende etterspørsel etter tjenestene våre, har andelen oppdragsforskning ved FFI ligget stabilt siden 2009. Ser vi på de siste ti årene, er det derfor ikke grunnlag for å si at andelen av oppdragsforskning vokser og at presset på FFI av den grunn skulle være økende.

I kompetansereformen i forsvarssektoren, som ble iverksatt for en tid tilbake, ble det etterlyst mer kompetanseflyt og utveksling av kunnskap mellom de ulike virksomhetene internt i forsvarssektoren. Det er en ønsket utvikling at forskere og offiserer beveger seg mellom forsvarsgrenene, Forsvarsdepartementet og FFI. Dette skjer fortsatt i beskjeden grad.

Fra mitt perspektiv er det særdeles viktig at både politiske beslutninger og store investeringer i forsvarsmateriell er fundert i et sterkt, forskningsbasert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag. Det stiller høye krav til oss som forskere, både når det gjelder faglig kompetanse, etisk bevissthet, integritet og uavhengighet. Ved FFI arbeider vi aktivt for å leve opp til disse standardene.