Operative militære ansatte i Sjøforsvaret har en medianinnsats på over 1,6 årsverk

Forsvaret er en virksomhet med en rekke særegenheter. Forsvaret rekrutterer i hovedsak unge mennesker til militære stillinger, utdanner dem gjerne i egne utdanningsinstitusjoner og legger til rette for at de blir værende i organisasjonen til pensjonsalder. Videre innebærer krav til fysikk og god helse et behov for en relativt ung aldersstruktur.

Forsvarets kjernevirksomhet vil ofte medføre høy arbeidsbelastning og risiko for liv og helse på et nivå vi finner i få sivile virksomheter. Forsvarets brede virksomhet, med blant annet egne næringer innen luftfart og det maritime domenet, krever et nokså unikt kompetansemangfold i organisasjonen. Til slutt har Forsvaret behov for et betydelig operasjonelt nærvær i områder med skrint befolkningsgrunnlag, spesielt i nord.

Særegenhetene og bredden i organisasjonen kan skape forventninger om at et lønns- og insentivsystem som er omfangsrikt og skreddersydd. Og forventningene stemmer med terrenget: Forsvaret tar i bruk hundrevis av lønnsarter, med opphav i en rekke ulike særavtaler knyttet til arbeidstid og ulike aktiviteter. Det betyr i neste omgang at de ansatte får til dels svært ulik lønn, avhengig av hvordan Forsvarets særegenheter treffer dem.

I en nylig publisert rapport ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) undersøker vi arbeidstid og inntekt blant ansatte som arbeider i heltidsstillinger i Forsvaret i 2020 (alle tall i kronikken er i 2020-kroner). Rapporten kartlegger og beskriver arbeidstids- og inntektsforskjeller innad og mellom ulike grupper i Forsvaret. Rapporten er den første i sitt slag ved at den tar hensyn til at gruppene er ulike med hensyn på aldersstruktur, arbeidsinnsats og andre forhold. En relativt ung organisasjon som Hæren vil trekke ned inntektsnivået, mens en organisasjon som Sjøforsvaret, med klart høyest aktivitetsnivå, vil trekke inntektsnivået opp.

Store forskjeller i hvor mye personellet jobber

Det er stor variasjon i arbeidsinnsatsen blant personellet i Forsvaret. Vi måler arbeidsinnsats som utførte årsverk fratrukket avspasert tid i inneværende år. Militært personell arbeider mye. Offiserer har en medianinnsats på 1,16 årsverk og spesialister en medianinnsats på 1,23 årsverk. Det står i sterk kontrast til sivilt personell, som har en medianinnsats på 1 årsverk. Operativt personell, som her er definert som at man minst har 20 aktivitetsdøgn (primært øving/seiling), har enda høyere arbeidsinnsats.

Operative militære ansatte i Sjøforsvaret har en medianinnsats på over 1,6 årsverk, mens tilsvarende tall er omtrent 1,2 årsverk i Luftforsvaret og i Hæren. Militært ansatte har høyest arbeidsinnsats i 20- og 30-årene. Når vi kontrollerer for en rekke observerbare forhold, har kvinnelige offiserer omtrent 5 prosent lavere arbeidsinnsats enn mannlige. Tilsvarende tall for spesialister og sivile, er nesten 3 prosent lavere arbeidsinnsats.

Hvilken forsvarsgren tjener best?

Når vi summerer opp alle tillegg og grunnlønnen personellet mottar for å studere total arbeidsinntekt, finner vi at inntektsnivået er høyest for offiserer. Spesialister og sivile har omtrent samme inntektsnivå. Medianinntekten for disse gruppene er henholdsvis 860.000, 645.000 og 635.000 kroner. Personell i Hæren har klart lavest inntektsnivå blant grenene, mens Sjøforsvaret har klart høyest inntekt. Medianinntekten i grenene er 625.000 (Hæren), 860.000 (Sjøforsvaret) og 760.000 (Luftforsvaret) kroner.

Det er dog store forskjeller i blant annet aldersstruktur og arbeidsinnsats mellom grenene. Den store driveren for forskjellene i inntekt er aktivitetsbaserte tillegg og lønnsutbetalinger knyttet til å rekruttere og beholde. Aktivitetsbaserte tillegg utgjør i gjennomsnitt 130.000, 330.000 og 140.000 kroner i henholdsvis Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Gjennomsnittsutbetalingen av tillegg for å rekruttere og beholde utgjør noen få tusen i Hæren og Sjøforsvaret, men utgjør over 40.000 kroner i Luftforsvaret. Når vi samtidig vet at kun en liten andel mottar slike lønnsutbetalinger i Luftforsvaret, forstår vi at den er et anstendig tillegg i inntekten for mottakerne der.

Militært personell i Sjøforsvaret som seiler mye, har solid inntekt. Hvis vi kun ser på den fjerdedelen av operativt personell i Sjøforsvaret med høyest utbetalinger av aktivitetsbaserte tillegg, finner vi at de minimum mottar over en halv million kroner av slike tillegg. Vi finner at inntekten er betydelig høyere i Sjøforsvaret enn i Hæren for personell med samme grad, alder, kjønn og type tjeneste. Når vi kontrollerer for antall arbeidstimer, finner vi derimot at inntekten er noe lavere for offiserer i Sjøforsvaret sammenlignet med Hæren. For spesialister forsvinner inntektsforskjellen da helt mellom de to grenene. Det betyr at timelønnen ikke er spesielt høy for personellet i Sjøforsvaret sammenliknet med de andre grenene.

I Luftforsvaret finner vi en litt annen inntektsstruktur enn i Sjøforsvaret og Hæren. Her er det solide utbetalinger til aktivitet, men i mindre grad enn i Sjøforsvaret. Luftforsvaret har imidlertid høyest regulativlønn, samt størst utbetalinger av overtid og lønnstypen rettet mot å rekruttere og beholde personellet, sammenliknet med de andre grenene. Ergo er både grunnlønn og inntekt for sammenliknbare grupper høyere i Luftforsvaret enn i Hæren. I motsetning til i analysene av inntekten i Sjøforsvaret, gjelder disse funnene også når vi kontrollerer for antall arbeidstimer. Høyere grunnlønn kan henge sammen med forskjeller i lønnspolicyer mellom grenene. Grenene betaler rett og slett ulikt for samme grad.

Er det forskjell på kjønnene?

I rapporten stiller vi spørsmålet om det eksisterer kjønnsforskjeller i inntekt i Forsvaret. Svaret er ja. Medianinntekten i Forsvaret for menn og kvinner er på henholdsvis 720.000 og 620.000 kroner. Det utgjør en forskjell på 17 prosent. Mediangrunnlønnen utviser langt lavere forskjell, den er henholdsvis 550.000 og 520.000 kroner (6 prosent). Kjønnsforskjellen i inntekt skyldes derfor i hovedsak forskjell i utbetalte tillegg. For eksempel er medianutbetalingene av aktivitetsbaserte tillegg for menn og kvinner henholdsvis 110.000 og 30.000 kroner.

I gjennomsnitt mottar menn mer av alle lønnstyper enn kvinner. Sammenligner vi imidlertid kvinner og menn med samme alder, ansiennitet, arbeidsinnsats, gradsnivå, DIF og operativ eller annen tjeneste, reduseres kjønnsforskjellene betydelig. For offiserer og spesialister er kjønnsforskjellen i inntekt da på 3 prosent, mens for sivile er den 6 prosent.

Vi vet lite om hva kjønnsgapet i inntekt i Forsvaret skyldes. Noe av forklaringen kan for eksempel skyldes at menn akkumulerer mer arbeidserfaring ved å jobbe mer enn kvinner gjennom store deler av karrieren, er mer villige til å påta seg visse arbeidsoppgaver eller tjenestegjøre i befolkningsskrinne strøk. Det kan heller ikke utelukkes at deler av inntektsgapet skyldes diskriminering. Men per i dag har vi ikke forsket på årsakene til denne kjønnsforskjellen i inntekt.

Forsvarets evne til å rekruttere, utvikle og beholde høyt motivert og kvalifisert personell avhenger av en rekke faktorer. Innretningen på, og bruken av, lønn og insentiver er en av dem. Fremover blir det derfor viktig å bruke kartleggingen av lønn og inntekt i Forsvaret som en del av kunnskapsgrunnlaget som kan legge til rette for forbedringer i Forsvarets lønnssystem.