Kjemivåpenkonvensjonen 20 år. Hva nå?

Kjemivåpenkonvensjonen fyller 20 år 29. april 2017. Dette er en viktig dato for å markere konvensjonens betydning for å eliminere en hel klasse av masseødeleggelsesvåpen.

Ved markeringen bør det rettes oppmerksomhet mot folkeopplysning og opplæring ved alle landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Like viktig er det å sette søkelys på de implikasjoner konvensjonen har for import og eksport av kjemiske og biologiske produkter og produksjonsutstyr.

Kjemivåpenkonvensjonen forsterker i betydelig grad Genève-protokollen av 1925. Den regulerer alt fra handel med kjemiske produkter til hva som er tillatt innenfor forskning og utvikling.

Konvensjonen har fått stor internasjonal oppslutning og omfatter i dag flere land enn noen annen nedrustningsavtale. Per april 2017 har 192 land ratifisert eller tiltrådt avtalen. Det er kun Nord-Korea, Egypt, Sør-Sudan og Israel som ikke har tiltrådt.

Forbud og destruksjon

Kjemivåpenkonvensjonen forbyr utvikling, produksjon, lagring, besittelse og bruk av kjemiske våpen. Forbudet omfatter giftige kjemikalier som kan forårsake død, midlertidig uførhet eller varige skader på mennesker eller dyr, i tillegg til leveringsmidler for slike kjemikalier. De landene som fortsatt har slike våpen, er pålagt å destruere de gjenværende lagrene og produksjonsfasilitetene innen fastsatte tidsrammer. I 2017 er det i hovedsak kun Russland og USA som har gjenværende lagre.
 
Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) overvåker at alle medlemslandene følger konvensjonens bestemmelser og foretar regelmessige inspeksjoner. OPCW er en selvstendig internasjonal organisasjon som finansieres av medlemslandene på samme måte som FN. OPCW og FN har en samarbeidsavtale hvor OPCW gjennomfører undersøkelser etter anmodning fra og i samarbeid med FN, slik som tilfellet var under de OPCW-ledede inspeksjonene som startet i Syria i 2013.

En suksess

Hvorfor er konvensjonen en suksess? Fordi denne avtalen pålegger medlemslandene å stanse produksjon, lagring og bruk av en hel kategori våpen, og å ødelegge produksjonsutstyr og anlegg for tillaging av våpen. Videre vil OPCW gjennomføre kontroll av kjemisk industri sammen med de nasjonale myndighetene slik at kjemikalier ikke tas i bruk igjen.
 
Til slutt legger konvensjonen et fruktbart grunnlag for internasjonalt samarbeid om forskning, utvikling og bruk av kjemikalier til fredelige formål, samt assistanse til medlemsland hvis de utsettes for bruk av slike våpen.​
 
I 2013 mottok OPCW Nobels fredspris for å ha arbeidet med å etablere et internasjonalt forbud. Det samme året tiltrådte også Syria konvensjonen og deklarerte sine kjemikalier og lagre av kjemiske våpen. I samarbeid med flere land, deriblant Norge, sørget OPCW og FN for å destruere alle deklarerte syriske kjemikalier. Dette skjedde etter en periode hvor kjemiske våpen ble brukt i Syria.

Overvåkning og kontroll

Prosessen med å destruere gjenværende kjemiske våpen i Russland og USA nærmer seg en avslutning rundt 2020. Internasjonalt har det derfor vært stilt spørsmål om fremtiden til OPCW.
 
Vi mener det er svært viktig at OPCW viderefører sin funksjon. Oppgavene vil naturlig nok endres. Mens OPCW frem til nå har arbeidet mest med destruksjon av gjenværende våpen, må de i fremtiden sørge for effektiv kontroll av en globalisert kjemisk industri. Videre har OPCW en viktig rolle når det gjelder å etablere nasjonale lovverk for håndtering og forhindre brudd på konvensjonen. Kjemiske våpen må ikke gjenoppstå.
 
Ved overgang til fremtidig kontroll av forskning og industri vil OPCW i større grad ha behov for kompetanse i nye prosessteknologier. På grunn av tilnærming mellom kjemiske synteseteknologier og bioteknologiske metoder vil dette innebære samordning med andre internasjonale avtaler som Biologivåpenkonvensjonen.
 
Utviklingen gjør det nå mulig å lage kjemikalier ved bruk av biologiske metoder, og tilsvarende er det mulig å produsere virus ved hjelp av kjemiske metoder. Derfor er det behov for nasjonale eksperter innen nye produksjonsmetoder og human toksikologi.

Norske forpliktelser

Hva betyr dette for Norge? Ved 20-årsmarkeringen ønsker vi å understreke ansvaret Kunnskapsdepartementet har for at universiteter og høgskoler har kunnskap om hva Kjemivåpenkonvensjonen betyr for dem. Dette omfatter også et ansvar for at forskning og undervisning foregår i overenstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser – ikke i strid med konvensjonen. Forsvarets forskningsinstitutt vil fortsette å bistå Utenriksdepartementet.​