Ikke en av gutta
Jevn kjønnsbalanse i militæret toner ned kjønnsforskjeller og maskulinitetskultur. Kvinner i Forsvaret må ikke lenger være «en av gutta».
Kronikk
2. januar 2017
I 2014 satte Luftvernbataljonen på Ørland i gang et toårig eksperiment med like mange kvinnelige og mannlige soldater. Innføringen av allmenn verneplikt i 2016 kunne føre til at dette ble en realitet i bataljonen. Resultatet kan overraske.
Med høy andel kvinner i avdelingen så kjønnsforskjellene ut til å spille liten rolle. Soldatene, som delte rom og arbeidsoppgaver på tvers av kjønn, viste høy toleranse for hverandre, hadde lav seksuell spenning og samarbeidet godt.
Tidligere forskning viser at jenter i militæret har hatt en tendens til å ville være «en av gutta». Denne studien viser det motsatte, nemlig at mange kvinner foretrekker at de er flere kvinner. Jeg fulgte soldatene i dette eksperimentet gjennom feltarbeid, deltakende observasjon og omfattende intervjuer.
Hvis det bare hadde vært fire jenter her, da måtte jeg ha vært en av gutta, liksom. Men nå kan jeg være en av jentene i stedet for.
– Kvinnelig soldat ved Luftvernbataljonen
Den maskulinitetskulturen som mange nordmenn forbinder med Forsvaret er nærmest fraværende i Luftvernbataljonen. Jevn kjønnsbalanse ser ut til å være både kvinne- og mannevennlig. Mange mannlige soldater er lettet over å slippe å delta i tradisjonelle maskuline ritualer som prompekonkurranser, puppebilder på veggen og griseprat.
De kvinnelige soldatene føler dermed heller ikke noe press til å tilpasse seg en dominerende maskulinitetskultur. Det er snarere snakk om en felles soldatkultur der personlighet og andre egenskaper er viktigere enn kjønn.
I Luftvernbataljonen observerer jeg ingen bestemt maskulinitetskultur som kvinnene må integreres inn i. Det er kun ett område der kjønnsforskjeller ser ut til å kunne generere konflikt: uenighet om leggetider. Guttene sitter oppe og «gamer», mens jentene ligger i sengen og ser på film. Det oppstår irritasjon når noen slår på lyset eller pusser tennene etter at de andre har lagt seg.
Generelt fikk jeg inntrykk av at kvinnelige soldater har behov for å legge seg tidligere enn mannlige. Flere av soldatene oppga uenighet om leggetider som den eneste grunnen til at de kanskje ville ha foretrukket egne jente- eller gutterom.
De tillitsvalgte for menige soldater i de ulike avdelingene lager et skriv som de henger på do, kalt «Toilet paper». Det kan bestå av viktig informasjon, praktiske opplysninger, råd, tips, vitser og gåter. Under intervjuene i Luftvernbataljonen viste jeg soldatene et slikt skriv med et «puppebilde». Reaksjonen var uten unntak at «dette hadde aldri blitt tillatt her».
Kvinnene i studien viser ikke konkurranseinstinkter som overgår vennskap og lagånd, slik vi har sett før i avdelinger med få kvinner. Tvert i mot viser kvinnene en sterk solidaritetsfølelse, sterke vennskapsbånd og sterk lagfølelse. Denne lojaliteten er ikke forbeholdt kun kvinnene i mellom, men strekker seg også langt mellom kjønnene. Eksperimentet viser at kjønn får mindre betydning når kvinner og menn får opptre naturlig og ikke blir presset inn i begrensende kjønnsroller.