Hva kan vi lære av giftattentatet mot Sergej Skripal?

Hendelsene i Salisbury utfordrer både beredskap og politikk og viser at vi må oppdatere scenarioene vi bruker når nasjonal beredskap skal planlegges.

Kronikken ble først publisert i VG 8. juni.

Det er liten tvil om at digitalisering av samfunnet skaper sårbarheter som utfordrer beredskapen på tvers av sektorer og landegrenser. Cyberoperasjoner, propaganda, informasjonsoperasjoner og andre fordekte virkemidler, militære eller ikke, som utnytter våre sårbarheter for å oppnå politiske mål, kalles ofte for «hybride» virkemidler. Slike virkemidler utfordrer skillet mellom fred, sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt.

Ofte er det usikkerhet om hvem som står bak. Situasjonen kan føre til eskalering av en konflikt dersom den ikke håndteres raskt og effektivt. Vi må derfor ha evne til raskt å forstå hendelsen og situasjonen entydig.

Regjeringen satser på å videreutvikle nasjonens totalforsvar. Hendelsen i Salisbury er eksempel på et «hybrid» virkemiddel som utfordrer og krever en tverrsektoriell beredskapsplanlegging. Vi må ha en gjennomtenkt strategi og beredskap for å få på plass en effektiv innsats mot «hybride» trusler, slik at disse ikke får fritt spillerom i en krise- eller konfliktsituasjon.

I Salisbury ble det benyttet et nervestridsmiddel til å skade utvalgte mål, den russiske eksspionen Sergey Skripal og hans datter.

Giftige stoffer har blitt benyttet flere ganger i nyere tid i form av våpen eller i attentater, sabotasje og terrorhandlinger. Eksempler på attentater er

• drap av den bulgarske avhopperen Georgi Markov i 1978 med ricin.
• forgiftning av tidligere president Viktor Jusjtsjenko med dioksin under presidentvalget i Ukraina i 2004.
• forgiftning av den russiske avhopperen og tidligere KGB-obersten Aleksandr Litvinenko i 2006 med polonium-210 i London.
• drapet av halvbroren Kim Jong-nam til Nord-Koreas leder Kim Jong-un med nervegassen VX i 2017.

Disse attentatene har hatt enkeltpersoner som mål, og står i kontrast til hendelser der kjemiske våpen er blitt brukt under større angrep, noe vi har sett i borgerkrigen i Syria der bomber med klorgass og nervestridsmidler har blitt benyttet flere ganger, så sent som 8. april i år.

Hendelsen i Salisbury førte til at to personer ble alvorlig forgiftet, i hvert fall en overlever, tre politimenn direkte forurenset hvorav den ene alvorlig skadet og over 20 er blitt behandlet mot forgiftningen. Å håndtere selve hendelsen er krevende. I første rekke dreier det seg om å behandle skader og redusere spredning av forurensning. Både militære og det sivile beredskapsapparatet er involvert. Etterforskning og oppfølging for å avgrense konsekvensene er vel så krevende og kostbart.

Gifthendelsen har ført til sterke politiske reaksjoner og påvirker det internasjonale samfunnets sikkerhetspolitikk i negativ retning. I løpet av fire uker etter gifthendelsen kommer saken opp på EU-toppmøte, som hastesak i FNs sikkerhetsråd og Russland ber om møte i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og flere statsledere fra Nato-allierte fordømmer giftangrepet og hendelsen sees på som et angrep fra Russland på britisk jord, og bruken av Natos artikkel 5 diskuteres. Verdenssamfunnet involveres i en koordinert aksjon mot hendelsen hvor Russland og vestlige land, inkludert Norge, utviser over 150 diplomater på hver sin side. OPCW involveres i analysearbeidet og bevisførselen, og Russland stiller seg kritisk til etterforskningen.

Gifthendelsen viste hvor nødvendig det er å ha et klart faktagrunnlag for beslutninger, og den utfordrer beredskapen og politikken, både nasjonalt og internasjonalt.

At vi kan nærme oss en sitasjon hvor terskelen for bruk av masseødeleggelsesvåpen ser ut til å senkes er meget bekymringsfullt.

Gifthendelsen og ringvirkningene viser hvor viktig det er å ha tenkt igjennom hva vårt eget beredskapsapparat skal ta høyde for og hvordan dette må forberedes på det ukjente. Regjeringen har for første gang etablert en nasjonal strategi mot CBRNE-hendelser.

CBRNE-hendelser er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter

•     kjemiske stoffer (C)
•     biologiske agens (B)
•     radioaktive stoffer (R)
•     nukleært materiale (N) og
•     eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.

Strategien kom på plass i oktober 2016, og tre departementer står bak: Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Et godt eksempel på tverrsektoriell beredskap.

Norge er på vei i å forbedre den nasjonale beredskapen mot giftige stoffer. Det jobbes med tiltak og hvordan strategien skal gjennomføres. Vi må nå utarbeide et omforent scenariogrunnlag for beredskapsplanlegging på tvers av sektorene, og som en del av totalforsvaret. Et slikt grunnlag er helt nødvendig for god beredskapsplanlegging og tiltak mot felles trusler på strategisk, regionalt og lokalt nivå. Vi må ta lærdom fra gifthendelsen i Salisbury.