Atomfloke for Kina og USA
Hvis USA og Kina fortsetter å overse hvordan egne handlinger ser truende ut for motparten, står verden overfor et nytt atomvåpenkappløp.
Kronikk
27. november 2023
Endret 10. juli 2024
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 23. november. Den er skrevet av Henrik Stålhane Hiim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier og Halvor Kippe, sjefsforsker ved FFI.
Den intense rivaliseringen mellom Kina og USA har fått en kjernefysisk dimensjon. Etter mange tiår med et relativt lite arsenal av atomvåpen har Kinas ledere startet en kraftig opprustning. Kina har doblet arsenalet sitt i løpet av få år og har nå omtrent 500 kjernefysiske stridshoder. Ifølge USAs forsvarsdepartement kan Kina ha så mange som 1000 stridshoder innen 2030.
I USA har Kinas opprustning skapt stor uro. Med 1770 utplasserte, strategiske stridshoder pluss nesten 2000 stridshoder i reserve er USAs atomstyrke fortsatt mye større enn Kinas. Likevel ønsker mange i USA nå å ruste opp. En ekspertgruppe oppnevnt av Kongressen tok nylig til orde for å forberede utplassering av flere stridshoder og å plassere flere kjernevåpen i Asia. Gruppen er bekymret for hvordan USA skal møte en verden der både Russland og Kina har store atomstyrker.
Truende handlinger
Uroen i USA er forståelig. Kinesiske ledere er ikke åpne om hva som er formålet med opprustningen. Samtidig har mange i USA vært lite villige til å prøve å se verden med kinesiske briller. Hvis både USA og Kina fortsetter å overse hvordan egne handlinger ser truende ut for motparten, står verden overfor et nytt atomvåpenkappløp.
På kinesisk side begynte uroen å øke rundt 2018. Kinesiske eksperter så Trump-regjeringens kjernevåpenpolitikk som et vendepunkt. Under Trump la USA blant annet økt vekt på kjernevåpen med lavere sprengkraft og utplasserte stridshodet W76-2 på flere av ubåtene sine. I Kina oppfattet mange denne dreiningen som et uttrykk for at USA senket terskelen for bruk av kjernevåpen, og som et forsøk på å møte økende kinesisk konvensjonell militærmakt med kjernefysisk motmakt. Mange i Kina frykter at USA nå vil vurdere å bruke kjernevåpen mot en kinesisk invasjonsstyrke mot Taiwan.
Frykter kjernefysisk utpressing
I tillegg hevder kinesiske eksperter at landets atomstyrker er for sårbare overfor forkjøpsangrep og avskjæring. De frykter at USAs presise kjernevåpen, avanserte konvensjonelle våpen og missilforsvarssystemer kan true evnen til kjernefysisk gjengjeldelse. De har i tillegg fått med seg debatten i USA om såkalt skadebegrensning. Tilhengerne av en slik politikk mener USA, dersom en full kjernefysisk krig bryter ut, må være i stand til å sette flest mulig av motpartens kjernevåpen ut av spill for å begrense egne tap.
Mange av våpnene Kina utvikler, ser ut til å være en direkte respons på disse utfordringene. Ved å bygge hundrevis av nye siloer for kjernevåpen blir det mer krevende for USA å true Kinas strategiske styrker. Trolig kan disse kun slås ut med et omfattende atomangrep. Nye, detaljerte simuleringer viser at nedfallet fra et slikt angrep kan drepe flere titalls millioner mennesker. Andre avanserte våpen Kina har testet, vil gjøre det lettere å omgå amerikanske missilforsvarssystemer. Budskapet til USA er klart: Kina vil alltid kunne gjengjelde med kjernevåpen.
Dessverre for kinesiske ledere ser både USA og mange av Kinas naboer opprustningen i et annet lys. Selv om det ikke er holdepunkter for å slå fast at landets strategi har endret seg, frykter mange at Kina framover kan ty til kjernefysisk utpressing gjennom trusler om førstebruk. Et annet problem er at kinesiske tiltak for å begrense sårbarhet kan ha uheldige bieffekter. Hvis Kina setter atomvåpnene sine i høy beredskap, vil faren for katastrofale feilvurderinger og utilsiktet atomkrig øke.
Lite sannsynlig med nye avtaler
Hva kan gjøres for å stanse opprustningen? Både i USA og Europa tar mange til orde for å gjenopplive internasjonal våpenkontroll og for å få Kina med i nye atomavtaler sammen med Russland og USA. Det er dessverre lite som tyder på at det vil lykkes. Selv om Kina nylig gikk med på å gjenoppta møter med USA der atomvåpen blir diskutert, er motstanden mot våpenkontroll sterk. Kinas ledere viser – ikke uten grunn – til at USA og Russland fortsatt er de klart største atommaktene, og mener det er USA og Russland som derfor må handle først.
I overskuelig framtid kan vi håpe at Kina og USA kan bli enige om såkalte risikoreduserende tiltak. Slike kan inkludere gjensidig åpenhet om kjernevåpenstyrker og etablering av krisekommunikasjonslinjer. Vi må også håpe at både Kina og USAs ledere begynner å utvise større forståelse for hvordan handlingene deres skaper frykt hos motparten. Men slik det ser ut nå, virker det dessverre like sannsynlig at begge landene vil fortsette å «svare» ved å utplassere flere våpen – og at vi står overfor et nytt atomkappløp.