Å selge skinnet før bjørnen er født

De siste ukene har nettstedet aldrimer.no og Dagens Næringsliv kjørt en rekke saker der de viser til en såkalt «nesten ferdig» strukturstudie fra FFI om Heimevernet.

Soldat i Heimvernsøvelse i Nordland våren 2017
​Illustrasjonsfoto - fra en Heimevernsøvelse i Nordland våren 2017. Foto: Forsvaret.​

I et lekket utkast til en «uferdig delrapport», som er publisert på aldrimer.no, heter det at HV trenger 52.000 soldater for å løse dagens oppgaver på en tilfredsstillende måte – det er 14.000 flere enn den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret legger opp til.

Aldrimer.no hevder forskningen nå er stanset fordi det er politisk ubeleilig at dette tallet kommer ut før valget. Partier som Venstre og Senterpartiet har kastet seg på, og krever at rapporten ferdigstilles og offentliggjøres før valget. Ola Elvestuen (V) omtaler rapporten som «grundig og interessant».

Elvestuen har rett i en ting. Det lekkede utkastet til en uferdig delrapport starter med en grundig trusselvurdering og en gjennomgang av hvilke lover og strategiske dokumenter som regulerer Heimevernets oppgaver i dag. Men når det kommer til andre deler av dokumetutkastet og anslaget av hvor mange soldater som behøves, er arbeidet langt fra ferdig.

Foreløpig er det i forskningsarbeidet sendt ut en forespørsel til HV-distriktene om hvor mange soldater de SELV mener de trenger for å løse de oppgavene de har i dag – innenfor gjeldende rammevilkår. Oppsummert mener HV-distriktene selv at de trenger 52.000 for å løse disse oppgavene.

FFI har foreløpig ikke gjort noen egen vurdering av hvor realistisk tallet er, sett opp mot trusselvurderingen, lovverket eller de faktiske oppgavene Heimevernet har, eller kan tenkes å få ved for eksempel bruk av mulige nye teknologiske løsninger.

Landmaktutredningen (LMU), når den er endelig stortingsbehandlet, vil legge føringer for hvilke oppgaver HV faktisk skal løse i framtiden. Statusrapporten fra landmaktutredningen tyder også på at det kan komme omfattende endringer i gjennomføringen av førstegangstjenesten, utdanningen av soldater og styrkeproduksjonen til Hæren – alle faktorer med åpenbare og potensielt omfattende konsekvenser for framtidens Heimevern. Også ny teknologi kan endre hvordan oppgavene utføres.

Det er medvirkende grunn til at Forsvarets forskningsforum (F3), som er satt sammen av representantar fra Forsvarsdepartementet, FFI, Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell, valgte å utsette den formelle oppstarten av strukturstudien til etter LMU. I tillegg til å godkjenne oppstart av FFI-prosjekter har F3 også ansvaret for at prosjektene er i tråd med instituttets strategiske plan for vitenskapelig virksomhet. Valgkamp hadde ikke noe med saken å gjøre.

Gruppen som jobber med LMU er blitt informert om forarbeidet med HV-studien. Men det er jo ikke slik at Landmaktutredningen kun skal styres av hvor mange soldater HV selv mener de trenger for å løse dagens oppgaver. Antallet soldater HV trenger må også vurderes ut fra hvilke oppgaver det blir fastsatt at HV skal løse. Noe vi ikke kjenner til før LMU er ferdigbehandlet.

Hvis FFI skal komme med et forskningsbasert råd i denne sammenheng, noe HV-sjefen ønsker, må vi få tid til å gjøre jobben. Prosjektet skal, når det blir formelt igangsatt, pågå i nærmere to år. Å kreve offentliggjøring av uferdig, ikke kvalitetssikret forskning før valget, blir som å kreve et keisersnitt i uke 12 av politiske hensyn. Den slags driver ikke FFI med, uansett hvor grundig og interessant Elvestuen og andre måtte mene den er, nå midt i valgkampen.

Det er synd hvis valgkamp og sektorkamp internt i Forsvaret fører til at uferdige forskningsdokumenter blir lekket og framstilles som et tilnærmet ferdig FFI-produkt.

For FFI går det på omdømmet løs, og det er i seg selv alvorlig.
Dette kan også gjøre at medarbeidere ved FFI i framtiden ikke tør å komme med alternativer og hypoteser, av frykt for at det blir framstilt som konklusjoner før våre produkter er ferdige.

Det er viktig for oss å kunne tenke utenfor boksen i en innledende fase av et arbeid, og utforske forskjellige alternativer i våre helhetlige råd om forsvarsstruktur. Kanskje blir vi for forsiktige i framtiden, slik at vi ikke klarer å tenke tilstrekkelig nytt. Sånn sett er denne typen lekkasjer å gjøre både Heimevernet og resten av Forsvaret, og politikere som skal fatte avgjørelser, en bjørnetjeneste.