Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret?
Tanken om at krig bare krever fysisk styrke og utholdenhet er gammeldags. Forsvaret bør legge mindre vekt på generelle fysiske opptakskrav, mener FFI-forskerne Frank Brundtland Steder og Kari Røren Strand.
I 2007 ble stortingsmeldingen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret lagt fram. Ett av tiltakene som ble foreslått den gangen, var mer forskning. 25. april ble ni års forskning på kvinneandel og årskull i Forsvaret oppsummert på FFI-forum i Oslo Militære Samfund.
Siden 2008 har FFI, i samarbeid med en rekke andre forskningsinstitusjoner, fulgt utviklingen.
Etter at allmenn verneplikt ble innført, er kvinneandelen i førstegangstjenesten økt dramatisk, fra under fem prosent til over 25 prosent. Det vil si at en av fire i førstegangstjenesten nå er kvinne. Men andelen kvinner som er ansatt i Forsvaret har bare økt fra åtte til elleve prosent i samme periode.
Det tas aldri tak
Sjefsforsker Frank Brundtland Steder sparte ikke på kruttet da han presenterte funnene sammen med kollega Kari Røren Strand fra FFI.
– Forsvaret har hatt svak gjennomføringsevne når det gjelder å øke kvinneandelen. Det er en utfordring som stadig fremmes, men som det aldri tas skikkelig tak i, hevdet Steder.
Han viste til en rekke tiltak som ble foreslått i stortingsmeldingen i 2007, som var startskuddet for forskningsarbeidet.
– Den utredningen kunne like gjerne vært utgitt i dag, sa Steder.
Vil ha mindre ufin humor
Forskerne har både observert i felt og intervjuet en rekke kvinner og menn i Forsvaret de siste ni årene. De mener Forsvarets største utfordring ikke er å rekruttere kvinner, men å beholde dem.
– Allmenn verneplikt og økte kvinnekull i førstegangstjenesten er en unik mulighet til å rekruttere flere kvinner til en videre karriere i Forsvaret, påpekte Kari Røren Strand.
For å beholde disse, må Forsvaret jobbe aktivt for å gi kvinner en positiv opplevelse av førstegangstjenesten, framholder forskerne. En del av jobben er å dempe ufin humor og trakassering.
– Humor er viktig i førstegangstjenesten, men vi ser at både menige og befal trår over grensa. Og kvinner finner seg i det for å passe inn, sa Kari Røren Strand.
Forskerne mener også at det må legges mindre vekt på generelle fysiske opptakskrav.
– Tanken om at krig krever fysisk styrke og utholdenhet er gammeldags. Det handler ofte mer om identitet og kultur enn reelle krav. Forsvaret må revurdere betydningen og praksisen med fysiske krav i seleksjonsprosessen, hvis ikke risikerer de å gå glipp av verdifull kompetanse, påpekte Steder.
Bedre familiepolitikk og mer bevissthet rundt hvilke kandidater som faktisk vil satse på en karriere i Forsvaret, er andre suksesskriterier ifølge forskerne.
Hvorfor avsluttes forskningen nå?
I paneldebatten som fulgte ble det blant annet snakk om hvorfor forskningen på årskull avsluttes når vi så vidt har begynt å se effektene av allmenn verneplikt for kvinner.
– Det er synd en ikke bruker denne muligheten til å forske. Hva skjer når vi får store kvinnekull inn i et tradisjonelt mannsdominert miljø? Det er en forskningsmessig gullgruve og et kjempestort sosialt eksperiment, påpekte likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Ekspedisjonssjef Kjersti Klæboe i Forsvarsdepartementet understreket at de har skrevet en ny kontrakt med FFI om et tverrfaglig forskningsarbeid for å fange opp viktige problemstillinger rundt hvordan Forsvaret kan rekruttere folk med rett kompetanse. Arbeidet skal pågå fram til 2020, og vil koste 40 millioner.
– Et forskningsprosjekt kan ikke løpe evig. Vi så at vi skulle vri ressursene over på andre områder. Det er behov for tiltak inn mot det nye spesialistkorpset. Det betyr ikke at kjønn ikke er viktig, sa Klæboe.
Hun lovet å ta med seg oppfordringen tilbake til Forsvarsdepartementet.